– Et essay om arkitektur og stedsforståelse
Av Gaute Stensrud, sivilarkitekt og partner i Code arkitektur, arkitekt for Lillehammer Taarn.

Det er godt å komme hjem

En dag på sensommeren 1989 er jeg på vei til Lillehammer stasjon. Jeg skal ta toget vestover til Bergen og begynne på Arkitekthøyskolen. I Storgata møter jeg en av byens kjente arkitekter.

– Arkitektstudiet? sier han, og legger til – er du helt sikker? … Det er et studie som krever mye erfaring og modenhet.

Den dagen tar jeg et farvel med Lillehammer. Jeg har vokst fra deg, tenker jeg mens jeg sitter på toget til Vestlandet.

I Bergen møter jeg medstudenter og lærere som snur opp ned på alle mine forestillinger om hva et hus eller et sted skal være. Skolens faglige overbygning er å utdanne selvstendige og samfunnsbevisste arkitekter som er villige til å ta ansvar som formgivere i et komplekst samfunn.

Og som forstår betydningen av stedet som utgangspunkt for arkitektur.

Så høsten 1989 tilbringes ute i havgapet utenfor Bergen. I telt og naust, mens jeg erfarer hvordan menneskene her ute gjennom århundrer har lest landskapet. De har plassert byggene sine på en klok måte, og utformet naust og løer utfra hva som er stedets naturgitte bygningsmaterialer. Jeg lærer om treets unike egenskaper som konstruksjonsmateriale. Om hvordan den vestnorske byggeskikken med liten tilgang på trevirke, men med mye nedbør, setter stokken på høykant i en luftet konstruksjon. I stedet for å stable stokk på stokk med isolasjon i mellom, slik det er vanlig på Østlandet med stor tilgang på skog. Den ene metoden har gitt oss stavkirken, den andre laftestuen. Begge viktige bygningstyper i norsk kultur, og bygningshistorie der det å forstå stedet og de naturgitte forutsetningene for et bygg er det bærende prinsippet.

Etter sju år med arkitektur, bygningshistorie, klimatologi, loso og sosialantropologi i regntunge Bergen reiser jeg nordover til Tromsø for å erfare nye landskap. Denne gangen er vi fem som reiser sammen. Fem studiekollegaer som et par år senere skal starte arkitektkontoret Code sammen i Oslo. De fem er; Henning Kaland, Julian Lynghjem, Ole Einejord, Bjarne Ringstad og undertegnede.

I Tromsø eksisterer det på nittitallet et lite, men svært engasjert fagmiljø innenfor arkitektur og byplanlegging. Og Tromsø er et rått sted; Tøff natur, hardt klima, fravær av dagslys, en nødtørftig bygningstradisjon. Kanskje er det nettopp derfor folkene her er så gode til å bruke byens offentlige rom som en viktig møteplass i sine daglige liv og at urbanisme her oppleves som noe mer enn et fint ord?

Vi skriver sommeren 1997, og det er tøffe tider for arkitekter, med få oppdrag. Likevel reiser vi fem til Oslo for å starte for oss selv. Arkitektkonkurransene, de unge arkitektenes mulighet til å markere seg faglig, er helt fraværende. Vi jobber derfor lange dager med det langsomme og møysommelige arbeidet det er å bygge en bedrift. Og i oktober 1997 etablerer vi endelig vårt eget arkitektkontor – Code Arkitektur. Hvert oppdrag vi klarer å få tak i blir en viktig byggestein i oppbyggingen av kontorets samlede fagkultur, og vi går løs på hver eneste jobb med det samme innstendige ønsket om å lage noe fint.

Og det fine, det finner vi når vi tør å gi form. Vi leter i hvert prosjekt etter rom for det varierte og frodige, det lekne og inkluderende. Det som gjør et bygg til mer enn bare en bygning, nemlig til en del av en historie, en del av et steds bevissthet. Og vi ser etter sammenhenger og forbindelser.

Sammenhenger og forbindelser mellom landskap, byrom og bygning, mellom historie og nåtid, mellom mennesker og sted, mellom torg, gate og gutu.

Noen ganger lykkes vi i vårt arbeid med å forene stedsforståelse og brukerens behov med en gjennomarbeidet form, og det oppstår god arkitektur. Da føles det ekstra fint å være arkitekt.

Og som ved en skjebnens ironi, nærmest på dagen tjuefem år etter at jeg forlot hjembyen min Lillehammer, kommer to Lillehamringer inn døren på Code høsten 2014. Alvhild og Kristoffer Ringerud vil bygge et nytt boligbygg på en parkeringsplass i sentrum av byen.

De ønsker å bygge et hus byen ikke har sett før. Det blir et hus i tre og glass. Et høyt hus med flotte boliger inni seg. Generøst med sine grønne uterom. Det etablerer nye byrom og gateforbindelser, og det er i hele sin framtoning et bygg for framtiden. Og ikke minst; det hører til her på Lillehammer.

Så når jeg i desember 2014 går jeg av toget på Lillehammer stasjon, for første gang på tjuefem år, er jeg tilbake der reisen min begynte. Men denne gangen er jeg på vei til byplan- kontoret for å presentere de første ideskissene til det bygget Alvhild og Kristoffer har bedt meg om å lage; Lillehammer Taarn.

Det er med en god følelse jeg går av toget. Jeg vet at tegningene jeg har med meg i skulderveska kommer ut av snart tjue års utrettelig utforskning av arkitekturens muligheter sammen med trofaste medspillere i Code. Vi har laget et helstøpt arkitekturprosjekt som i hele sin ide ́ springer ut av historien om Trehusbyen Lillehammer, og jeg gleder meg til å vise det fram for bygningsmyndighetene.

På byplankontoret møter jeg en gammel kollega av faren min fra den tiden han var reguleringsarkitekt i kommunen. “Det var faren din som redda Storgata og den gamle trehusbebyggelsen da han jobba her på syttitallet” sier han til meg. Og jeg blir stolt av faren min, av hans generasjon, av Lillehamringene og det de gjorde for stedet Lillehammer den gangen.

Code har siden oppstarten i 1997, gjennom hvert eneste arkitekturprosjekt vi har gjort, vært opptatt av hva som skal til for å lage det gode huset. Huset som er godt både for byen det står i og for menneskene som skal bo i det. Huset som til og med evner å være godt også for generasjonene som skal komme etter oss.

På byplankontoret den desemberdagen viser jeg fram tegninger og modeller, og tenker at Code med Lillehammer Taarn er i ferd med å få til nettopp et slikt hus. Og når dagen viser at byplanleggerne på Lillehammer er enige.

Det er da jeg kjenner at det er godt å komme hjem.

Kontakt oss gjerne.

 

Merete Fjeldavlie

Megler

Mob: +47 92 80 63 03
E-post: Merete.Fjeldavlie@dnbeiendom.no

DNB Lillehammer

Kirkegt. 72, Postboks 335
2601 Lillehammer